Slik regnes vurderingen ut

De seks komponentene og vektene

Hver komponent gir en delscore fra 0 til 100, der 50 er «på normalen» og høyere betyr strammere. Totalen er den vektede summen. Vektene er startverdier kalibrert mot kjente situasjoner (formelen skal for eksempel gi «Anstrengt» for Sørvest-Norge høsten 2022) — endrer vi en vekt, logges det åpent her på siden.

Vektlogg

Målepunkter for nedbør og snø

Hydrologi-komponenten er merket som indikasjon basert på utvalgte målepunkter. Listen er de samme cellene koden henter fra NVEs GridTimeSeries-API.

Hvor normene kommer fra

Hver komponent måles mot en historisk normal. Magasinene får ferdig median, laveste og høyeste fra NVE. For nedbør, snø og gasslagre finnes ingen ferdig norm — vi regner dem ut selv.

Fra score til vurdering

Når data mangler

Kjente svakheter — sagt høyt

Om magasinene over tid

Seksjonen «Magasinene over tid» viser to ting. Øverst hele landets fyllingsgrad i samme uke, år for år — samme ukestall fra NVE som vurderingen bruker, bare uten normen rundt. Nederst de største enkeltmagasinene, hentet fra NVEs HydAPI. Ingen av delene inngår i vurderingen; de sier noe om utviklingen over år, ikke om situasjonen akkurat nå.

Tre forbehold er verdt å kjenne til:

• Etterslep. Hydrologiserien per magasin er kvalitetssikret før publisering og ligger typisk tre måneder bak. Datoen for siste måling står i seksjonen. Ukestallene for hele landet er ferske.
• Utvalget er håndplukket. Magasinene er valgt manuelt og verifisert mot NVEs registrerte magasinvolum — navnesøk alene treffer feil stasjoner. Flere store magasiner, blant dem Storglomvatn, har ingen offentlig serie og er derfor ikke med. Listen er ikke en rangering av Norges største magasiner.
• Hvert magasin måles mot seg selv. Fargen viser avvik fra magasinets eget gjennomsnitt i perioden, ikke mot en nasjonal norm. Magasiner tappes og fylles helt ulikt, og et felles snitt ville gjort sammenligningen meningsløs.

Volumtallene er oppgitt i prosent av magasinets regulerte volum. Dataene hentes én gang i uken.

Om hvem som bruker strømmen

Seksjonen «Hvem bruker strømmen» bygger på SSBs tabell 14489, nettoforbruk per forbrukergruppe, supplert med tabell 08313 for forbruk per innbygger. Den inngår ikke i vurderingen.

• Endring måles mellom treårssnitt. Husholdningsforbruket svinger flere TWh med været alene — 2010 var kaldt, 2022 mildt. Sammenligner man to enkeltår, blir svaret et spørsmål om hvilket år man startet i. Vi bruker derfor snittet av de tre første årene mot snittet av de tre siste.
• Serien starter i 2008. Det er første år SSB publiserer hele næringsinndelingen. Lenger tilbake finnes bare husholdninger og kraftintensiv industri, og da faller nettopp delingen seksjonen handler om, bort.
• Undergruppene er ikke et tillegg. «Utvinning av olje og gass» og «Informasjon og kommunikasjon» er allerede talt med i hovedgruppene. De står for seg selv fordi de har flyttet seg mest, ikke som egne poster i regnestykket.
• Tallene sier hva, ikke hvorfor. At en gruppe bruker mer strøm forteller ikke om det skyldes ny aktivitet, elektrifisering av noe som gikk på annet drivstoff, eller noe annet. Vi tolker det ikke.

SSB oppdaterer tallene én gang i året. Vi henter dem ukentlig, som resten av historikken.

Om tallene for ny kraftproduksjon

Seksjonen «Ny kraftproduksjon» nederst på forsiden bygger på NVEs konsesjonsregister og kraftverksdatabaser. Den inngår ikke i vurderingen — den sier noe om utbyggingstakten over år, ikke om hvordan vinteren blir.

Ett forbehold er verdt å kjenne til: datoen vi grupperer på er siste vedtak i saken, ikke datoen den første konsesjonen ble gitt. En sak som fikk konsesjon i 2009 og en endring i 2016, teller derfor som 2016. Fordelingen over år er dermed omtrentlig, ikke eksakt — den viser trenden, ikke et fasitår per anlegg.

Tallene hentes én gang i uken. Registeret endrer seg sakte, og vi belaster ikke kilden mer enn nødvendig.

Kilder og lisenser