Strømhelse
Værmelding for norsk strømforsyning
Oppdatert fredag 30. oktober kl. 05:30 · uke 43
Hvordan står det til med strømmen?
Anstrengt
for landet samlet
Magasinene i Norge er 16,0 prosentpoeng under normalen — det taler for høyere priser.
Magasinene i Norge er 16,0 prosentpoeng under normalen — det taler for høyere priser.
Forsmark 1, Ringhals 3 og Ringhals 4 er ute av drift — Sverige har mindre strøm å selge, og det taler for høyere priser.
Gasslagrene i Europa er 74,9 prosent fulle, 14,8 prosentpoeng under normalen — det taler for høyere priser.
Norge solgte 0,8 TWh mindre strøm ut enn vanlig for måneden — vi har mindre å avse, og det taler for høyere priser.
Nedbør i Norge er 111,8 prosent av normalen — det taler for lavere priser.
Magasinene i Norge fylles omtrent like fort som de pleier.
Vannmagasinene er Norges batteri. Ligger de under normalen inn mot vinteren, blir strømmen som regel dyrere.
Regnet som faller nå, blir strøm til vinteren. Søylene viser hvor mye det har regnet i hvert område, målt mot normalen for årstiden.
Streken markerer normalen (100 %). Indikasjon basert på utvalgte målepunkter i sentrale nedbørsfelt.
Når svenske reaktorer står, har Sverige mindre strøm å selge — det merkes på prisen her.
54 %
tilgjengelig · 3 740 av 6 930 MW
Gass setter ofte prisen på strømmen Europa vil kjøpe av oss. Lite gass på lager taler for en dyrere vinter.
74,9 %
fulle · 15 pp under 5-årssnittet
Svensk kjernekraft og europeiske gasslagre er de samme uansett prisområde — de gjelder hele landet.
Norge selger som regel strøm til utlandet om sommeren og kjøper i kalde, tørre perioder.
Strømmen vi lagde · oktober 2025 – september 2026
152,5 TWh
produsert — mest vannkraft (134,7), noe vind (15,0)
Av det vi produserte, ble 83 prosent brukt her hjemme. De 26,3 TWh som ble solgt ut er brutto eksport — samtidig kjøpte vi 17,0 TWh tilbake, mest når det er kaldt.
Akkurat nå
Selger 3 906 MW
Siste 12 måneder
+9,3 TWh
netto salg
oktober 2025 – september 2026
3,4 TWh under 20-årsmedianen
Det fargede feltet er årets netto salg, målt fra null. Til venstre for null ligger årene da Norge kjøpte mer enn vi solgte.
Netto salg per måned, siste 12 mnd (TWh)
Grønt = Norge solgte mer enn vi kjøpte. Rustrødt = vi kjøpte mer enn vi solgte. Netto kjøp i enkeltmåneder om vinteren er vanlig.
Rullerende 12-måneders netto, siste 20 år (TWh)
Hver prikk er netto salg over tolv måneder, avsluttet samme kalendermåned. Den heltrukne streken er null: under den kjøpte Norge mer enn vi solgte over året. Den stiplete er 20-årsmedianen.
Gjennomsnittlig spotpris i dag, eks. mva og nettleie. Prisen følger av kraftsituasjonen — den er ikke en prognose.
NO1
176
øre/kWh
NO2
193
øre/kWh · høyest
NO3
103
øre/kWh
NO4
25
øre/kWh · lavest
NO5
163
øre/kWh
Morgendagens priser publiseres ca. kl. 13.
De største magasinene lagrer vann over flere år. Tappes de ned uten å fylles opp igjen, merkes det ikke i én sesong — men over tid.
Hele landet i uke 43, år for år
Det er det laveste nivået i uke 43 på 12 år.
De store magasinene, hvert mot sitt eget snitt
målt 28. juli 2026
Sør- og Vestlandet
Midt- og Nord-Norge
Hvert magasin måles mot sitt eget gjennomsnitt, siden de fylles og tappes helt ulikt. Tallene er volum i prosent av magasinets regulerte volum.
Hydrologidataene har om lag tre måneders etterslep — siste måling er fra 28. juli 2026. Seksjonen sier noe om utviklingen over år, ikke om situasjonen akkurat nå — den leser du øverst på siden. Utvalget er de største magasinene med sammenhengende måleserier. Storglomvatn, Vatnedalsvatn, Roskreppfjord mangler offentlige serier og er ikke med.
Norge bruker mer strøm enn før. Fordelingen mellom husholdninger og næringsliv sier hvor veksten faktisk har kommet.
Husholdningene bruker mer til sammen, men mindre hver: 7 361 kWh per innbygger ved starten, 6 879 kWh nå — 6,5 % lavere. Vi har blitt flere, ikke mer strømsultne hver for oss.
Forbruk per år, fordelt på grupper
Endring per gruppe
Hvor i næringslivet
Disse er allerede talt med i gruppene over — de vises fordi de har flyttet seg mest.
Tallene er nettoforbruk fra SSB, 2008–2025. Endring måles mellom snittet av de tre første og de tre siste årene: husholdningenes forbruk svinger flere TWh med været alene, så to enkeltår ville sagt mer om vinteren enn om utviklingen. Seksjonen inngår ikke i vurderingen øverst.
Magasinene fylles av vær vi ikke styrer. Det vi styrer, er hvor mye ny produksjon vi bygger — og hvor mye som blir stående i kø.
Satt i drift per år
Utbyggingen falt fra 1 493 MW i 2021 til 50 MW i 2026.
Venter på svar
Få vindkraftsaker, men store anlegg.
Klart, men ikke bygget
Tillatelsen er gitt, men spaden er ikke satt i jorda.
Hva skjer med søknadene?
1541 saker om ny produksjon, siste ti år
Flere søknader utgår eller faller bort enn får konsesjon. Det er sjelden et tydelig nei — oftere at saken blir liggende til fristen går ut, eller at søkeren trekker den selv.
Datoen er siste vedtak i saken, ikke første konsesjon.